et er foruroligende enkelt å si løgn og kalle det minne: at jeg ikke husker eller at jeg husker annerledes: løgnen som er et språk uten mangler Dokumenter fra en barnevernsmappe ligger til grunn for diktene i «Syv somre og femten vintre». I et avklart og direkte språk undersøker forfatteren hvordan sporene fra en utsatt barndom sitter igjen, i kroppen, i hodet og i relasjonen til andre. Hva vil det si å lese det man ikke husker? Hvem eier historien om barndommen?